Documenting by design, norsk strategi og norske planer

Espen Sjøvoll vil presentere Arkivverkets nye konsept, Innebygget arkiv. Vi har innsett at det er begrensninger med vår tradisjonelle tilnærming basert på standardisering. Visjonen om innebygget arkiv har vi lansert for å møte de utfordringene som knytter seg til å opprettholde autentisiteten gjennom den digitaliseringen som pågår i offentlig sektor. I tillegg arbeider vi med en plan for å implementere visjonen i offentlig sektor.

Espen Sjøvoll er direktør for forvaltning i Arkivverket. Han har bakgrunn fra blant annet Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Evry og Norges Bank, og har mer enn ti års ledererfaring. Han er opptatt av utfordringene digitaliseringen gir arkivområdet – et felt han har jobbet med i flere år.

Archive by design, britiske erfaringer og planer

John Sheridan er avdelingsdirektør med ansvar digitale tjenester og digital langtidsbevaring ved Nasjonalarkivet i England. Det innebærer ansvar for strategiske valg og utvikling på hans områder. Han er utdannet med master i informasjonsteknologi.

Arkiv i en digital forvaltning

Arbeidet med ny strategi for digitalisering av offentlig sektor. Digital forvaltning og informasjonsforvaltning – deling av data. Hvilke viktige grep kan sikre gjenbruk og viderebruk av offentlig informasjon?

Katarina de Brisis er avdelingsdirektør i KMD, Avdeling for IKT- og fovaltningspolitikk. Hun er utdannet sivilingeniør med informatikk som hovedfag. Hun har også MBA i offentlig økonomi og ledelse fra Norges Handelshøyskole. Hun har arbeidet med IKT, mesteparten i offentlig sektor, i 38 år.

Arkivlandskapet i lys av Arkivlovutvalget

Arkivarens tid er nå! Digitaliseringen av samfunnet medfører store endringer for arkiv og dokumentasjonsforvaltning. Arkivsektoren må finne ut hvordan vi skal møte disse endringene. Regionreformen og ny arkivlov vil være to av de viktigste rammefaktorene vi må forholde oss til. Arkivsektoren har mulighet til selv å være med å påvirke hvordan vi skal møte fremtiden.

Guri Lande er strategidirektør i Arkivverket. Hun har tidligere jobbet med strategi, omstilling og utvikling i statlig sektor.

Eget arkiv eller outsourcing – sammen er vi mindre alene

Norsk Helsenett har etablert en avdeling som leverer tjenester innen arkiv og dokumentforvaltning til etatene i den sentrale helseforvaltningen. Avdelingen leverer fysisk postmottak til ni etater og fullservice arkivforvaltning til fem etater. En plan for digitalisert arkivfunksjon i helseforvaltningen til departementet er også under arbeid. Målet er å tilrettelegge for større og mer robuste kompetansemiljøer og derav effektivisere tjenestene.

Vilde Ronge er avdelingsdirektør i Norsk Helsenett, nestleder i Norsk Arkivråd og leder av Section of Professional Associations (SPA) i International Council on Archives (ICA). Hun har tidligere vært arkivleder i NRK og Justis- og beredskapsdepartementet, hatt ulike lederroller i Arkivverket samt jobbet med Noark-systemer på leverandørsiden.

Regionreformens betydning på arkivområdet

Foredraget vil se nærmere på de utfordringer regionreformen betyr for de regionale arkivinstitusjonene og de føringer som gis om desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene.

Marit Hosar har vært fylkesarkivar i Oppland og daglig leder for IKA Opplandene siden 2015. Hun har tidligere vært arkivleder for Opplandsarkivet avd. Maihaugen, i tillegg til å ha vært leder for LLP, nå Arkivforbundet.

Totalarkiv eller IKA-medlemskap

Drammen byarkiv har i mange år vært organisert etter totalarkivmodellen, der ansvaret for både daglige journalføringsoppgaver, arkivdanning, systemutvikling, depot og formidling ligger til byarkivet. Hvilke erfaringer har byarkivet gjort seg?

Tom Oddby begynte nylig som publikumsdirektør i Arkivverket. Han har bak seg 14 år som byarkivar i Drammen. Han har også vært styreleder i Arkivforbundet og fylkesarkivar i Akershus.

Totalarkiv eller IKA-medlemskap

Skal IKAene tilby sentralarkivfunksjon til sine eiere? Teknologien er på plass, men det er ulike meninger i fagmiljøet om dette er en faglig god løsning for kommunene.

Wenche Risdal Lund har lang erfaring som daglig leder i IKA Kongsberg. Hun anser seg selv som arkivmisjonær og kommunepatriot.

Hvordan påvirker arkivorganisering tjenestene som leveres

Statlig og kommunal organisering med betydning for arkivtjenestene har gjennomgått noen store strukturelle endringer. Hvilke gevinster og fallgruver kan interkommunalt samarbeid om arkiv ha? Faller arkivtjenestene mellom to stoler nå Kulturdepartementet har ansvar for kulturarv og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for den moderne forvaltningen? Hva er Arkivverkets regionale rolle etter omorganiseringen der Riksarkivet og statsarkivene er avviklet som egne enheter?

Sigrid Stokstad er cand.jur. PhD ved OsloMet. Hun arbeider med rettsregler om demokrati og styring og organisering av offentlig sektor. For tiden deltar hun i forskningsprosjektet The ALM-Field, Digitalization and the Public Sphere (ALMPUB), der hun blant annet undersøker Arkivverkets arbeid med digitalisering.

Deling av data gir gevinster for samfunnet

Foredraget vil ha fokus på konseptvalgutredningen om deling av data, med fokus på de gevinster som der er identifisert, og de tiltakene som foreslås gjennomført for å utløse disse.

Tone Bringedal, seniorrådgiver i Difi. Jobber innenfor prosjekt datadeling, og har ansvar for etableringen av en kompetansesenterfunksjon. Har tidligere ledet digitaliseringsområdet i Difi i tillegg til å ha jobbet med digitalisering i helsesektoren. Er utdannet bibliotekar med tilleggsstuder i databaseløsninger og mellomfag pedaogikk.

Data er den nye oljen – hva betyr det for virksomhetsarkivene?

Digitaliseringsvinden blåser inn en voldsom interesse for informasjonsforvaltning. Klarer vi i entusiasmen å trekke med oss lærdom fra fortiden? Hvordan henger egentlig informasjon, dokumentasjon og data sammen, og hva i alle dager har dette med arkiv å gjøre?

Jon Bjerkelien har jobbet med informasjonsfaglige problemstillinger i felten de siste 10 årene. Utelukkende som rådgiver, og de siste åtte i Statnett SF hvor han har bygget opp selskapets tilnærming til informasjonsforvaltning. Han er utdannet siviløkonom fra NHH, og medlem av Standard Norges komité for informasjon og dokumentasjon (SNK 177)

Når 15 millioner brev i året skal forsvinne – hvordan sikre dokumentasjon og rettsvern for ettertida?

Brevet har hatt en veldig spesiell rolle i utviklingen av offentlig sektor. Ved å arkivere brevene har vi dokumentert hva vi har gjort og hvorfor vi har gjort det, og vi har kunnet sikret innbyggernes rettsvern.

Når vi nå deler data og lager selvbetjeningsløsninger er det ikke lengre naturlig å sende brev – men hvordan kan vi ta vare på rettsvernet da?

Rune Kjørlaug er sjefsarkitekt for Difis felleskomponenter og løsninger og utgjør bindeleddet mellom forretning og teknologi, men har også et øye for innovative måter å utnytte både dagens og kommende teknologier på i utøvelse av jobben. Medansvarlig i eInnsyn og eFormidling, og var med i utvalget som har laget forslag til ny arkivlov. 20+ års erfaring som utvikler/arkitekt, de siste 13 år i forvaltningen.

Kan virksomhetsarkitektur brukes som grunnlag for en tverrfaglig tilnærming til dokumentasjonsforvaltning og arkiv i digitale omgivelser?

Dokumentasjonsforvaltere og arkivarer kan ikke alene løse utfordringene vi i dag står overfor i den tradisjonelle verdikjeden for arkiv. Det er nødvendig å samarbeide med andre fagretninger. Men en slik tverrfaglig tilnærming er vanskelig å etablere, og det sporer ofte av på grunn av ulik forståelse av begreper og modeller. Arkivverket vil prøve ut om teknikker fra virksomhetsarkitektur kan brukes som plattform for en slik tverrfaglig tilnærming.

Øivind Langeland er ansatt som seniorrådgiver i Arkivverket, har tidligere jobbet hos Direktoratet for forvaltning og IKT og er utdannet som forvaltningsinformatiker ved Universitetet i Oslo.

Magnetic Tape Alert Project

The predominant threat is the rapid vanishing of all kind of magnetic tape replay equipment, audio and video, analogue and digital. Schüller will concentrate the presentation to talk of magnetic tape formats, which are much more under immediate threat than any other traditional audiovisual formats.

Born in Vienna in 1939, primary and secondary school in Vienna, “Matura” in 1957. Studies in Technical Physics at the Technical University, Vienna (1957–1959), followed by studies in Ethnology and Comparative Musicology at the University of Vienna; Ph.D. (Dr. phil.) in 1970.
Phonogrammarchiv: student assistant (1961–1970), curator (1971–1972), director (1972–2008); consultant for special preservation projects (2008–).

Nasjonal plan for digitalisering av lyd og levende bilder

Nasjonalbiblioteket skal i 2019 både presentere en plan for digitalisering og bevaring av lyd og levende bilde for hele ABM-sektoren, og begynne arbeidet med å digitalisere materialet. Aslak Sira Myhre vil her fortelle om prinsippene som legges til grunn for arbeidet, prosjekter som er igangsatt og ikke minst gi en sniktitt inn i den kommende nasjonale planen.

Aslak Sira Myhre ble utnevnt til nasjonalbibliotekar i 2014. I denne rollen har han vektlagt formidling av den historiske samlingen, utvikling av digitale tjenester og av bibliotekene som folkeopplysningsinstitusjoner.
Han har tidligere vært journalist og politiker (RV), og daglig leder for Litteraturhuset i Oslo.

Kulturrådet og audiovisuell kulturarv

Hvordan har Kulturrådet arbeidet med audiovisuell kulturarv? Hva er bakgrunn og status for Videoarkivprosjektet, som bygger på rapporten Å bevare det flyktige fra 2007? Målet med prosjektet har vært å finne gode og relevante løsninger for framtidig bevaring av den tidlige videokunsten. Avslutningsvis om Kulturrådets prosjekt for kartlegging og bevaring av audiovisuelt materiale innen feltet folkemusikk og folkedans; bakgrunn, status og hvordan prosjektet forholder seg til Nasjonalbibliotekets oppdrag.

Stig Johan Kalvatn er seniorrådgiver i Kulturrådets administrasjon med ansvar for fagområdet kulturvern. Han er utdannet cand. philol. med hovedfag i historie fra Universitetet i Bergen. Kalvatn har erfaring fra museumssektoren, fylkeskommunalt arbeid med kulturminner og nasjonalt arbeid med bevaring av fotografier.

Arkivverkets innsats på AV-området

Arkivverket har lagt grunnsteinen for å åpne Digitalarkivet for sektoren. I løpet av 2019 vil det blir mulig for arkivsektoren å publisere arkivene sine på denne plattformen. Parallelt med dette jobber Arkivverket med testing og pilotering for publisering av audiovisuelt materiale i Digitalarkivet.

I innlegget vil Arkivverket fortelle om løsninger og planer for digitalisering, lagring og tilgjengeliggjøring av audiovisuelle arkiv.

Kristin Jacobsen er fagdirektør og seksjonsleder for «Forskning og Utvikling» i Arkivverket. Hun har ansvar for utviklingen av løsninger for Arkivverket i tett samarbeid med fagavdelingene. Kristin er utdannet siv.ing fra NTNU i Trondheim innen IT, og har tidligere jobbet med teknologi og ledelse i konsulentselskaper som Capgemini og Bouvet.

An Archival Odyssey: Machine-learning and Artificial Intelligence in Archives

As technology evolves the nature of archival work changes, increasingly the usage of machine-learning and artificial intelligence is becoming more prevalent across many sector and will consequently have a lasting effect on archival practice and the role of the archivist. It will impact our work from appraisal to preservation along with our role as record-keeping advisors. Yet we are working in environment where we do not necessarily have the skills or ethical and legal frameworks to guide our work. This presentation will seek to present approaches to using machine-learning and artificial intelligence in archival practice and will also examining the use of these new technologies in the public and private sectors to detail the impact this will have on acquisition and preservation of the historical record moving forward.

Anthea Seles har nylig tiltrådt som generalsekretær og ansvarlig for sekretariatet i ICA. Hun har en doktorgrad innen informasjonsteknologi, og har lang erfaring med digital arkivdanning og bevaring. Hun var tidligere ansatt ved Nasjonalarkivet i England.

Robotisering i kommunesektoren

Robotisering antas å gi norske kommuner store økonomiske besparelser, men kan samlet sett bli en dyr affære. I dag utvikler kommunene roboter hver for seg og uavhengig av hverandre. All den tid oppgavene til norske kommuner er like vil det være mer hensiktsmessig og økonomisk om kommunene samarbeidet om robotiseringen. Det forutsetter imidlertid at fagsystemer og arbeidsprosesser standardiseres på tvers av kommunale grenser, samt en etablering av regionale enheter for robotforvaltning. Dette utfordrer det kommunale selvstyre.

Andreas Ulfsten er doktorgradsstipendiat ved Institutt for Regnskap, Revisjon og Rettsvitenskap på Norges Handelshøyskole (NHH). Han er utdannet Siviløkonom ved NHH og forsker til daglig på bruk av teknologi i organisasjoner.

Datakvalitet i arkivet;  Nå, og for fremtiden.

Data og informasjon blir i økende grad virksomhetskritisk produksjonsmiddel som gir konkurransefortrinn eller muliggjør bedre utøvelse av et samfunnsoppdrag. Hvordan etablerer og sikrer man kvalitet for dagens og morgendagens bruk av data og dokumenter arkiv? Myrseth vil presentere trender, metoder og erfaringer som etterlyses eller benyttes i flere bransjer som maritim, olje & gass, energi, matvareproduksjon og helse. Disse tilnærmingene bidrar til å sikre at data er egnet til bruk også for fremtiden. 

Per Myrseth er leder i DNV GL sitt Data Management Competence Center. En rød tråd gjennom karrieren har vært engasjementet for etablering og forvaltning av elektronisk samhandling/ digitaliserte verdikjeder både internt i større organisasjoner og mellom organisasjoner.

Oslohavn1798.no – om å formidle arkiv og historie på nye måter

Hvordan kan lister over varer som ankom en norsk havn på 1700-tallet eller forsikringspapirer være utgangspunkt for interaktive digitale opplevelser? Ragnhild Hutchison deler sine erfaringer med å formidle og levendegjøre historie på nye platformer.

Ragnhild Hutchison er historiker. Etter mange år som forsker arbeider hun nå med også mye med digital formidling av historie. Særlig databaser, 3d grafikk, spillteknologi og VR og XR-teknologi

Gamle papirer, nye tider. Om synliggjøring av forfatterarkiver i Nasjonalbiblioteket

Kravet om formidling til en større allmennhet og om å nå nye brukergrupper har de siste årene blitt mer uttalt også overfor arkivsektoren. Nasjonalbiblioteket tar vare på store samlinger av personarkiver, særlig etter forfattere. Som arkivsamling i bibliotek nyter den såkalte håndskriftsamlingen godt av et stadig mer profesjonalisert formidlingsapparat.

Foredraget belyser hvordan det arbeides med bedre synliggjøring av arkivene rettet mot både tradisjonelle og nye brukergrupper, med et særlig fokus på kvinnelige forfattere. Balansegangen mellom tidskrevende arkivordning og -katalogisering og en effektiv, men faglig forsvarlig hurtig-formidling er et viktig aspekt.

Ødegaard er forskningsbibliotekar i seksjon for privatarkiv og sjeldne bøker i Nasjonalbiblioteket. Hun har bak seg et studium i nordisk og germanistikk (Tübingen/Oslo), og har hovedfag i nordisk litteratur. Hun har tidligere vært ansatt i Norsk Ordbok 2014 (UiO).

Arkiv + Quiz = Sant

Hvordan nå unge og gamle der de er, samt engasjere og skape interesse for arkiv og lokalhistorie? KUBENs løsning ble quiz.

Quiz pirrer nysgjerrighet og vitebegjær, det trigger konkurranseinstinktet og appellerer til mange ulike målgrupper. Quiz baserer seg ofte på faktakunnskap. Kunnskap som ofte finnes i arkivene.

I juni 2017 lanserte KUBEN i Arendal nettbaserte quizer knyttet til kunnskapsportalen www.avtrykk.no og høsten 2018 ble konseptet utvidet med et quizshow for 6. klassinger.

Resultatene har så langt gått over all forventning. Vi er ikke i tvil. Arkiv + Quiz = Sant

Gaute Christian Molaug er arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN og er utdannet historiker. Han har tidligere jobbet flere år som lektor i den videregående skolen.

Arkiv och lärande

På Arkivet i Östersund arbetar man aktivt med arkivpedagogik för unga och gamla. Eva Tegnhed, arkivchef för Föreningsarkivet i Jämtlands län, berättar om hur delaktighet, medskapande och tillgänglighet är grunden för att vara en viktig kulturinstitution med relevans för samhället. Med interaktiva metoder arbetar man för att nå grupper som tidigare inte kommit till arkivet.

Eva Tegnhed, är arkivchef för Föreningsarkivet i Jämtlands län. Hon har en bakgrund som lärare och är legitimerad gymnasielärare för årskurs 4-9 och gymnasiet. Under 2019 skrev hon kapitlet ”Arkiv är till för att användas” i boken ”Enskilda arkiv”. Hon är också samordnare av Arkivpedagogiskt forum i Sverige.

Hvordan kan risikostyring gi bedre informasjonsforvaltning?

Påstanden er at risikobasert informasjonsforvaltning gir bedre kontroll med virksomhetskritisk dokumentasjon. Hvordan kan en risikobasert tilnærming til ARMAs 8 prinsipper for dokumentasjonsforvaltning bidra til å løfte faget strategisk, og synliggjøre for ledelsen hvorfor prosessene for å håndtere de viktigste informasjonsverdiene er strategisk viktige.

Rune Berggren er fagdirektør i Sopra Steria sin rådgivningsavdeling for styring og kontroll (GRC) med fagansvar for internkontroll, Han kom til SopraSteria i 2013 og har tidligere hatt flere stillinger i IBM, PwC og Statoil, de siste 15 årene som konsulent innen virksomhets- og risikostyring, internkontroll, IT-strategi og nformasjonsforvaltning. Rune er utdannet siviløkonom, internrevisor og har en doktorgrad i økonomisk fra Universität St. Gallen, Sveits.

Hvorfor må man skjønne virksomheten for å være en god arkivar?

Digitalisering er ikke det samme som å sette strøm på papir, det krever nye måter å jobbe på. Dette inkluderer dokumentasjonskrav i virksomhetens arbeidsprosesser både av regulatoriske grunner og virksomhetens egne behov. Digitale prosesser kan støtte dokumentasjonsforvaltningen og dokumentasjonsforvaltningen kan støtte de digitalisering så sant man er enige om hva som skal digitaliseres. Beste praksis – som i ISO standardene for dokumentasjonsforvaltning – mener dokumentasjon er knyttet til virksomhetens funksjoner, prosesser og oppgaver. Det er en litt annen formulering enn «gjenstand for saksbehandling og verdi som dokumentasjon», men passer veldig godt til dokumentasjon av digitale prosesser. Lovverket er allerede tatt dette til seg. Riksarkivarens forskrift snakker om funksjonsbasert bevaring og kassasjon, personvernforordningen snakker om formål med informasjon og internkontroll som beskrevet i arkivforskriften skal sørge for at virksomhetens samfunnsfunksjon og oppgaver blir dokumentert. Men er det klart for alle arkivarer?

Kristine Synnøve Brorson er fagdirektør for dokumentasjonsforvaltning i offentlig sektor i Sopra Steria og er opptatt av å hjelpe virksomheter med å få en effektiv digital dokumentasjonsforvaltning som er god både for brukerne og virksomhetens etterlevelse. Hun leder den norske ISO-komiteen for informasjon og dokumentasjon og er gjesteforeleser på OsloMet innen informasjonsstyring.

Internkontroll for informasjonssikkerhet, GDPR og informasjonsforvaltning i NVE– hva har vi fått til og hva gjenstår?

Rikke B. Skoe er seniorrådgiver og prosjektleder i NVE. Har systemansvar for saks- og arkivsystemet og jobber også med arbeidsprosesser og integrasjoner mot systemet. Har vært arkivleder samme sted og på Forsvarets Overkommando. 

Har tidligere jobbet i Software Innovation, Telenor og i oljebransjen. Alle steder med informasjonsforvaltning og dokumenthåndtering. Er bibliotekar av utdanning.

Digitalisering av dokumentarven, visjon og realisering

Foredraget vil ta for seg Arkivvverkets visjon for publisering av «dokumentarven» på nett og hvordan dette kan realiseres. Hvorfor vil Arkivverket øke tilgangen på digitalt innhold for publikum? Vi vil også se på hvordan arbeidet skal legges opp for at 15 000 av de mest brukte hyllemeterne med papirarkiver i Arkivverket skal være publisert på Digitalarkivet i løpet av de neste 10 årene. I tillegg til å øke egen ressursinnsats, inviterer Arkivverket frivillige til å bidra til å nå det ambisiøse målet. Arkivverket har også startet et samarbeid med frivillige i transkribering av taushetsbelagte kilder (folketellingen 1920). I foredraget vil vi også se på gjennomføringen og erfaringer fra dette prosjektet.

Synne Stavheim er fagdirektør i Arkivverket der hun leder seksjonen Mediekonvertering. Hun har tidligere vært arkivar i Statsarkivet i Oslo, opplæringsleder i Arkivverket, og seniorrådgiver i ABM-utvikling og i Norsk kulturråd.

Anette S. Clausen er fagdirektør i Arkivverket med ansvar for tilgjengeliggjøring. Fagområdet innbefatter spesielt digital tilgjengeliggjøring og Digitalarkivet, men også utgivelser av vitenskapelige kildeutgaver.
Clausen har 20 års erfaring fra Arkivverket, hvor arbeidet i stor grad har vært konsentrert rundt tilgjengeliggjøring i Digitalarkivet og samarbeid med frivillige.

Renathe-Johanne Wågenes er rådgiver i Arkivverket. Hun har ansvar for transkriberingsarbeidet i etaten og koordinering av dugnadsarbeidet hos de frivillige. Hun har selv vært frivillig bidragsyter til Digitalarkivet siden 2003.

Forventninger til Digitalarkivet som nasjonal publiseringsplattform

Digitalarkivet skal åpnes for publisering for alle arkivinstitusjoner i Norge. Hva slags løsning trenger vi for å gjøre jobben? Hva skal til for at Digitalarkivet blir en suksess? Hva vil det bety for oss som arkivinstitusjoner? Oslo byarkiv har deltatt i pilotprosjektet, og deler erfaringer og tanker om Digitalarkivet som felles publiseringsløsning.

Øystein Eike er cand. philol i historie, og har vært ansatt i Oslo byarkiv siden 2006 i Seksjon for historisk arkiv. Han er webredaktør, med ansvar for Oslo byarkivs publisering av skanna arkivmateriale.

Flerstrenget strategi for opbygning af digitale ressourcer i det danske Rigsarkiv

Det er Rigsarkivets strategi, at stille den størst mulige mængde af digitale billeder og data til rådighed for arkivets brugere –gratis.

For at nå dette mål samarbejder Rigsarkivet med både almindelige brugere, de slægtshistoriske foreninger og kommercielle virksomheder og forsøger også at bringe disse forskelligartede aktører sammen, som det f.eks. skal ske i det netop startede Link-Lives-projekt. I oplægget vil vi foretage nogle nedslag i nogle af disse processer, redegøre for hvordan de spiller sammen – og hvilke  resultater der kan komme ud af det.

Katrine Tovgaard-Olsen er crowdsourcingkoordinator ved Rigsarkivets område for Vejledning og Brugerinddragelse. Katrine er mag.art i historie og museologi fra Københavns Universitet og har været ansat på Rigsarkivet siden 2004.

Allan Vestergaard er leder af Rigarkivets område for Vejledning og Brugerinddragelse. Allan er cand. Mag. i historie og filosofi og har været ansat på Rigsarkivet siden 1998.

Digitalarkivet som nasjonal publiseringsplattform

Vildana Grabovica, prosjektleder for Digitalarkivet som nasjonal publiseringsplattform vil snakke om potensialet som ligger i en nasjonal satsning, og om arbeidet med å utvikle det som skal bli en nasjonal publiseringsplattform for scannet arkivmateriale for hele sektoren.

Siviløkonom fra NHH, med bred erfaring fra digitalisering og innovasjon fra både Forsvarsdepartementet og Kommunal- og moderiniseringsdepartementet´s «Program for bedre styring og ledelse i staten».

Nasjonalt historisk befolkningsregister

Historisk befolkningsregister er et prosjekt som lager en oversikt over hele den historiske norske befolkningen bl.a. basert på folketellinger og kirkebøker. Informasjon fra Digitalarkivet og andre åpne kilder knyttes sammen på nettstedet histreg.no ved bruk av API fra hvert arkiv. I tillegg lages det et lukket register for forskning som kobles til Folkeregisteret fra 1964. Prosjektet ønsker å benytte flest mulig andre arkiv med personopplysninger for å øke bruken av hvert arkiv og gi en mer mangfoldig beskrivelse av hver person og bosted. Prosjektet finansieres av bla. av Forskningsrådet og mange forskningsmiljøer deltar. Arkivverket er ansvarlig for å driften av registeret.

Lars Holden er adm. dir. ved Norsk Regnesentral og styreleder i prosjektet Historisk befolkningsregister. Han har en dr. Philos i matematikk og har skrevet en rekke populære og vitenskapelige artikler om prosjektet. Holden har en lang erfaring med å lede store forskningsprosjekter og et stort kontaktnett innen forskning, bla. som styreleder for interesseorganisasjonen for norske forskningsinstitutter, FFA.

Arkivene og personvernforordningen: Virksomhetsdokumentasjon og arkivformål i allmennhetenes interesse

Den nye personvernforordningen, ofte omtalt som «GDPR», har fått inn en egen bestemmelse om arkivformål i allmennhetens interesse. Dette nye arkivformålet er etter personvernforordningens terminologi et sekundært formål for behandling av personopplysninger. Det skiller seg slik sett noe fra grunnlaget for arkivdanning, som etter personvernforordningens terminologi er et primært formål for behandling. I stor grad er det de samme plikter og rettigheter som gjelder for primære og sekundære formål, men det er enkelte nyanseforskjeller som dette foredraget går litt nærmere inn på.

Førsteamanuensis i arkivvitenskap ved OsloMet – storbyuniversitetet fra august 2014. Seniorrådgiver i Riksarkivet (interimsorganisasjonen Norsk helsearkiv) 2011-2014.

Ph.d. 2010, Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo. Tverrfaglig avhandling med tittelen “Tilgang til og videreformidling av helseopplysninger. Regulering og kontroll på tvers av IT-systemer og organisatoriske grenser”. 

Arkivfaglig veileder i GDPR-spørsmål

Den Europeiske arkivgruppe (EAG) lanserte i fjor en felles europeisk veileder for personvern og arkiv. Medlemmene i gruppen, deriblant Arkivverket, ble oppfordret til å oversette veilederen til eget språk og tilpasse den til egne forhold. Det har Arkivverket nå gjort, og vi vil gjerne presentere resultatet. Målgruppen er offentlige og private institusjoner og aktører som bevarer arkiv. Formålet med veilederen er først og fremst å gi informasjon og praktisk veiledning rundt GDPR til arkivarer. Men det er også et ønske fra EAG og Arkivverkets side å invitere til innspill og diskusjon for å forme veilederen til å bli et best mulig arbeidsverktøy.

Janet Birkedal Martin jobber i Arkivverket i avdeling Forvaltning, seksjon for Bevaringsvurdering og privatarkiv. Hun har bred erfaring på privatarkivfeltet, og da spesielt rundt satsingen Norsk olje- og gassarkiv ved Statsarkivet i Stavanger. Hun sitter i styret i The European Oil and Gas Archives Network og er Forvaltningsavdelingens GDPR- koordinator i Arkivverket.

GDPR og privatarkivfeltet – erfaringer fra Misjons- og diakoniarkivet, VID

Da VID vitenskapelige høgskole ble etablert 1. januar 2016, ble Misjonsarkivet fra Misjonshøgskolen en del av virksomheten. De historiske linjene går tilbake til stiftelsen av Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Stavanger i 1842. Eierne av VID representerer diakonale stiftelser i Oslo og Bergen. Kombinasjonen av organisasjons- og personarkiver gir et viktig tilfang til forskning og undervisning. Retningslinjer om GDPR i VID og hos VIDs eiere aktualiserer prinsipper og praksis for bevaring av arkiv og forvaltning av personopplysninger både fra Norge og utlandet.

Gustav Steensland er arkivleder/førstearkivar ved Misjons- og diakoniarkivet, VID siden 2016. Arkivleder for NMS Arkiv, senere Misjonsarkivet fra 2006. PhD i teologi fra Misjonshøgskolen i 2007 om lederutvikling i en kinesisk kontekst. Var tidligere misjonsprest for Det Norske Misjonsselskap på Taiwan (1981-1988), leder av NMS Mediaavdeling (1988-1991), og amanuensis i praktisk teologi ved Misjonshøgskolen (1991-2006). Har erfaring med IT i administrasjon og forskning.

Forskning i museumssektoren

I foredraget vil erfaringer fra Museumsforbundets satsning på forskning deles: Forskerseminarer og vitenskapelig publisering; Norsk museumstidsskrift og etterutdanning. Avslutningsvis vil utfordringer og muligheter i arbeidet med styrket forskningsfokus i museumssektoren adresseres: Godkjennelse som vitenskapelige forskningsinstitusjoner; åpent vitenarkiv; Cristin; museumsbibliotekene og tilgang til artikler og vitenskapelige publikasjonsbaser.

Birgitte Sauge er seniorkurator ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og redaktør for Norsk museumstidsskrift. Hun avla dr.art. i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen (2004) på arkitektkonkurranser, arkitektoniske representasjoner og retorikk, og har publisert om disse temaene ut fra historiske og museologiske vinklinger. Sauge er forsker i prosjektet Architecture Museums and Digital Media (2016-2019), en del av det tverrfaglige forskningsprosjektet Cultural Heritage Mediascapes finansiert av NFR / Kulmedia-programmet.

Forskningens plass i arkivfeltet

Innlegget problematiserer forskningsaktiviteter innenfor arkivfeltet med utgangspunkt i eksisterende strukturer, overordnete føringer, finansiering, handlingsrom og virkemidler. Hva skal vi forske på? Hvor går grensen mellom forskning og utviklingsarbeid? Hvordan påvirker digitale kilder forskningen? Og hva ønsker vi som arbeider i feltet?

Fungerende leder, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. PhD (2010) i historie. Skrevet en rekke forskningsbaserte framstillinger om emner fra norsk og internasjonal arbeiderbevegelse.

Forskning og forskningsinfrastruktur i Nasjonalbiblioteket og biblioteksektoren

Innlegget presenterer forskning og forskningsinfrastruktur i Nasjonalbiblioteket og biblioteksektoren, med særlig vekt på digital forskningsinfrastruktur, digital humaniora og forskningsprosjekter med støtte fra Norges forskningsråd.

Hege Stensrud Høsøien er direktør for avdeling fag og forskning i Nasjonalbiblioteket.

Kulturrådet og forskning på kulturområdet

Om forsking på kulturområdet, om kulturpolitikforskning og om Kulturrådets rolle som forskningsaktør.

Olav Hamran er forskningsleder i Kulturrådet. Han er utdannet historiker med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har blant annet arbeidet med emner innenfor museumshistorie, museologi, medisinhistorie og vitenskapshistorie.

ABM-institusjoner tar i bruk forskningsinformasjonssystemet Cristin

I humaniora-meldingen fra Kunnskapsdepartementet til Stortinget står det at regjeringen vil legge til rette for at forskning og andre relevante aktiviteter utført ved arkiver, biblioteker og museer kan registreres i forskningsinformasjonssystemet Cristin. Hva er Cristin og hva betyr dette for ABM-institusjoner?

Høvin er seniorrådgiver ved Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Metode for identifisering og sikring av dokumentasjon

Prosjektet «Metode for identifisering og sikring av dokumentasjon» er et Skate-prosjekt som Arkivverket har løst i samarbeid med andre offentlige virksomheter. Prosjektet ble avsluttet i desember 2018 og har utviklet en enkel metode for å vurdere hva som er dokumentasjon i en prosess eller prosjekt, samt gir noen prinsipper for sikring av dokumentasjon. Metoden er generisk og kan integreres i offentlige virksomheters egne prosesser.

Cathrin jobber som prosjektleder hos Arkivverket. Hun har i en årrekke jobbet med innovasjon i offentlig sektor og i kulturnæringen, både hos Innovasjon Norge og DOGA, samt som innleid konsulent i andre offentlige virksomheter. Cathrin har bakgrunn som økonom med spesialisering i innovasjon og forretningsutvikling, og har erfaring med ulike former for innovasjons arbeid og tjenestedesign.

Sikring av arkiv i praksis

Både anskaffelse av nytt sakarkivsystem og forventninger om digitalt taktskifte utfordret arbeidet med uttrekk og langtidsbevaring i politiet. Foredraget handler om de vurderinger som ble gjort, og som nå utgjør målbildet for arkiv i politiet, og hvordan innovasjonsarbeidet til Arkivverket åpnet for å gjøre ting på nye måter.

Liv Heidi Siljebråten er utdannet Cand.philol. i folkloristikk, og Master i Management med tilleggsutdanning i arkiv. Hun har siden 1997 arbeidet for at virksomhetenes legger spor etter seg i statlig sektor. De siste 10 år i Politidirektoratet, hvor hun for tiden eierstyrer innføringen av felles sakarkivsystem og utvikling av internkontroll for arkiv.

Lars-Martin Kristensen er utdannet historiker, og har jobbet som prosjektleder og informasjonsarkitekt i privat, statlig og kommunal sektor, blant annet i Riksarkivet og i departementene. Blant prosjektene han har ledet er rapporten om dokumentasjons-forvaltning og arkiv i SKATE, og det påfølgende arbeidet med en referansemodell for arkiv. I dag jobber han med digitaliseringsprosjekter i IT-samarbeidet i Grenland.

Får vi til nyskaping på arkiv sammen?

Alle snakker om at ny teknologi skal endre hvordan vi jobber, hva vi jobber med og ikke minst hvordan dokumentasjonen skapes, sikres og ser ut. Vi får stadig høre at vi må være innovative og ta i bruk ny teknologi og at maskinene skal ta over jobbene våre. Man hvordan ser nyskaping innenfor dokumentasjonsforvaltningen ut? Norsk Arkivråd og Arkivverket søker etter en virksomhet som har en nyskapende ide innenfor arkivdanning og som har lyst til å samarbeide med oss om å sette ideen ut i live.

Anja Jergel Vestvold jobber som konsulent i Sopra Steria og er styreleder i Norsk Arkivråd, Norges største interesseorganisasjon for dokumentasjonsforvaltning og arkiv. Hun har lang erfaring med arkivdanning forskjellige virksomheter med mottoet at data, informasjon og arkiv er en verdi for virksomheten og bør behandles som det.

Kristin Jacobsen er fagdirektør og seksjonsleder for «Forskning og Utvikling» i Arkivverket. Hun har ansvar for utviklingen av løsninger for Arkivverket i tett samarbeid med fagavdelingene. Kristin er utdannet siv.ing fra NTNU i Trondheim innen IT, og har tidligere jobbet med teknologi og ledelse i konsulentselskaper som Capgemini og Bouvet.

Skeivt arkivs livsminneintervjuer: dokumentasjon for ettertiden

Mye av historien om LHBT-personers liv i Norge, har aldri blitt skrevet ned. Å foreta livsminneintervjuer er derfor en helt sentral oppgave for Skeivt arkiv. I dag har Skeivt arkiv et intervjuteam på to personer som utfører livsminneintervjuer over hele landet. Men en slik storstilt innsamling skaper også nye utfordringer; hva skal gjøres med disse intervjuene etter innsamling, hvordan skal de bevares, og hva skal de brukes til i fremtiden?

Historiker Runar Jordåen har forsket på konstruksjonen av homoseksualitet i norsk psykiatri og straffelov på 18- og 1900-tallet. Leder for Skeivt arkiv 2014-2018, nå førstebibliotekar på Skeivt arkiv.

Arbeiderminner og intervjusamlinger – tilgjengeliggjøring og bruk

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) har en mangfoldig samling av muntlige kilder. Materialet omfatter blant annet tradisjonelle arbeiderminner, intervjuer med arbeiderkvinner, intervjuer utført i tilknytning til bokprosjekter om arbeiderbevegelsens historie og andre intervjuer utført i forskningssammenheng. I foredraget vil vi gi en oversikt over hva samlingen består av, og skissere noen utfordringer knyttet til bevaring og bruk av dette materialet.

Trond Henriksen er utdannet bibliotekar. Han har jobbet som arkivar i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek siden 1990 med innsamling, ordning og tilgjengeliggjøring av arkivmateriale skapt av partier, organisasjoner og personer tilknyttet norsk arbeiderbevegelse.

Tor Are Johansen er historiker og førstearkivar ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark). Han har vært ansatt ved Arbark siden 1994 med noen avbrekk som oppdragsforsker med oppdrag innenfor arbeiderhistorie og pressehistorie.

”Å være eller ikke være?” – hva kan et samisk arkiv bidra med?

Arbeidet med å skape en samisk kunnskapsbank ut av mengder med opptak fra opprinnelige forskningsarkiver har pågått over tid i Sámi arkiiva. Når vi tilrettelegger for dagens bruk, skaper vi en felles kulturell kapital som det er et stort behov for å dele. Den gir uante muligheter for den enkelt som vil tilegne seg samisk kunnskap av ulikt slag. Enten det handler om ”tradisjonelle” praksiser, språk, tilhørighet eller å forstå sin egen slekt og bakgrunn, så vil mange finne det svært verdifullt å ”slippe inn”. For noen kan det være ”et være eller ikke være” for å forstå sin egen bakgrunn. Men hvilke begrensninger må vi sette? Foredraget legger opp til en presentasjon og utkast til videre drøfting av slike spørsmål.

Utdanning og praksis fra universitet og høgskole innen filosofi, pedagogisk teori, kultur- og samfunnsfag, cand polit. Tidligere arbeid  i det samiske utdanningsverket på ulike nivå, nå som arkivar ved Sámi arkiiva / Arkivverket: Den siste tida har hun vært konstituert som leder der. Hennes interessefelt er særlig tilknytta spørsmål om samisk dannelse og styrking av samisk kultur og samfunnsliv gjennom bruk av blant anna arkiver.

Minner.no – samlingssted for samtidsdokumentasjon

«Minner – samlingssted for samtidsdokumentasjon» er et samarbeidsprosjekt med tolv konsoliderte museer og nitten store og små innsamlingsaksjoner, men med ett felles mål: å styrke norske museers evne til å samle, ta vare på, utforske og formidle intervjuer av ulike slag.

Prosjektet vil øke omfanget til minneinnsamlingen ved norske museer og utvikle verktøy og metoder i samspill mellom museer, forskere og publikum.

Resultater vil komme i tre former: 1) Som innsamlet materiale for en rekke med aktuelle museumsprosjekt, 2) som videreutvikling av det permanente felles innsamlingssystemet Minner og 3) som etablering og videreutvikling av relasjoner både mellom museene som engasjerer seg i prosjektet og mellom det enkelte museet og dets publikum.

Kulturhistorisk forsker ved Norsk etnologisk gransking / Stiftelsen Norsk Folkemuseum.

Forfatter og redaktør for en rekke bøker, senest Visions and Traditions. Knowledge Production and Tradition Archives. Folklore Fellows Communications 315. Helsinki: Academia Scientarium Fennica, 2018. Prosjektleder for det digitale utviklingsprosjektet “Minner – samlingssted for samtidsdokumentasjon”, støttet av Norsk Kulturråd.

Personvernperspektivet og oppbevaring av intervjumateriale

Personvernregelverket skaper usikkerhet og nye problemstillinger for hva vi har lov til å gjøre med muntlige kilder, både for de opptakene vi allerede sitter på og som skal gjøres i fremtiden.

Foredraget vil gi et juridisk blikk på de rammene som fremkommer av personvernregelverket og løfte ulike problemstiller som det både finnes svar på og som kan løftes til videre diskusjoner og klargjøringer.

Maren Magnus Voll er personvernombud ved Universitetet i Oslo. Hun er utdannet jurist fra UiB og har jobbet med personvern og informasjonssikkerhet i fem år, blant annet som IT-juridisk leder ved Univseritetets senter for informasjonsteknologi og prosjektleder for innføring av GDPR ved UiO.

Verktøy fra forskningsprosjektet InterPares Trust

Giovanni Michetti is Assistant Professor in Archival Science at Sapienza University of Rome. His research area is focused on contemporary and digital archives. His main research interests are records management, archival description and digital preservation. He has been involved in international initiatives on digital preservation (ERPANET, InterPARES, CASPAR). He works actively in the standardization area: he is the Chair of the Subcommittee “Archives and Records Management” and Vice-Chair of the Committee “Documentation and Information” in the Italian Standards Organization (UNI). He has authored articles and essays on scholarly journals, as well as the Italian translations of EAD and OAIS.

UNESCO, Memory of the World og Norges Dokumentarv

I dette foredraget vil det kort presenteres og diskuteres hovedkriteriene for nye opptak til Norges dokumentarvsliste. Kriteriene som vurderes i forbindelse med nye nominasjoner, nemlig de juridiske forholdene rundt og eierskap av dokumentet som nomineres vil være i særlig fokus. Ifølge regelverket, bør dokumenter som tas inn i Norges dokumentarvsliste forvaltes av en norsk institusjon, men kan det være tilfeller når denne regelen kan være hemmende for opptak av viktige dokumenter for norsk historie? Hva er argumentene for og imot opptak av dokumenter som eies av utenlandske institusjoner, og hva kan implikasjonene av et slikt regelverk være nasjonalt og internasjonalt?

Eriksen er forsker ved Norsk institutt forkulturminneforskning. Hun har faglig bakgrunn fra tverrfaglig middelalderforskning, med arkeologi, kunsthistorie, historie og litteratur i fagkretsen. Hun har vært medlem av den norske komiteen for Norges dokumentarv siden 2016.

Kulturarvlister – hva er vitsen?

Med utgangspunkt i listeføring av immateriell kulturarv skal Hildegunn Bjørgen snakke om fordeler og ulemper ved å føre denne typen kulturarv på lister. Ett av de viktigste verktøyene UNESCO har i sitt arbeid med å verne og videreføre kulturarv er å lage oversikter gjennom ulike typer databaser. UNESCO har understreket at det er mange gode grunner for å lage slike oversikter, men spørsmålet er om det fungerer – og for hvem? Er listene et mål i seg selv, eller et middel til å arbeide godt med vern og videreføring av kulturarv?

Hildegunn Bjørgen er seniorrådgiver ved Kulturrådet og arbeider blant annet med å følge opp UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven av 2003, og spre informasjon om konvensjonen i Norge.

Kulisteinen som kjendis

Kulisteinen fra 1030-tallet er det eldste dokumentet på Norges dokumentarv-liste. Runesteinen er den første gangen vi kjenner til at ordet Norge er brukt på norsk jord og den omtaler overgangen til kristendommen. Derfor kaller vi den «Norges dåpsattest». Steinen sto opprinnelig på Kuløy i Smøla, men har i over hundre år vært på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Egentlig er det pussig at Kulisteinen ikke er noe alle i landet vet hva er og ønsker å oppleve. Kan vi gjøre noe for å endre dette?

Har vært kommunikasjonsleder ved NTNU Vitenskapsmuseet i over ti år. Har gjennom årene ledet flere prosjekter, som Norark.no (Norsk arkelogi på nett), samlinger på nett og «Historiske Trondheim».

Forslag til ny forvaltningslov

Forvaltningslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. oktober 2015 for å foreta en samlet gjennomgang av forvaltningsloven og tilgrensende ulovfestet forvaltningsrett. Utvalget overleverte sin utredning 14. mars 2019: NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov. Utvalget foreslår en ny lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning, som er ment å avløse gjeldende forvaltningslov fra 1967.

Marius Stub er advokat hos Regjeringsadvokaten. Han har tidligere vært fungerende lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling, dommerfullmektig og konstituert tingrettsdommer ved Ytre Follo tingrett og universitetsstipendiat ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Han har utgitt flere bøker innen forvaltningsrett. Han er nå aktuell som leder av sekretariatet for forvaltningslovutvalget.

ICA Indigenous Matters Expert Group, urfolk og sannhetskommisjoner

En orientering om arbeidet i ICA Indigenous Expert Group. Kan arkivene være med på å skape tillitt mellom myndigheter og urfolk. Et eksempel fra arbeidet i Samisk arkiv. Noen tanker om hva som kan være arkivenes rolle i sannhetskommisjonens arbeid.

Cand. Polit. fra Universitetet i Tromsø i 1984.

Har arbeidet ved Universitetet i Tromsø fra 1983 til 1995, fra 1995 til 2004 ved stiftelsen Sámi arkiiva/Samisk arkiv i Kautokeino og fra 2005 til 2019 ved Arkivverket/Samisk arkiv.

Sørsamisk historie og norske kilder, kildeproblem eller forskerproblem?H

I sørsamisk historie har slutninger ut fra kildenes taushet og den såkalte framrykkingshypotesen om relativt nylig samisk innvandring til sørsamiske områder hatt stor påvirkningskraft. De seneste tiårene har utfordringene rundt forskeres bruk av norske arkiver til samisk historieskriving fått større oppmerksomhet. Dette problematiserer bruken av norsk arkivmateriale som kilder til samisk historie, og det gir grunn til å stille spørsmål ved tidligere framstillinger.

Phd-stipendiat i sørsamisk historie ved Nord Universitet 2016-2020

Historiker ved Saemien Sïjte 2012-2014

Medredaktør av The Indigenous Identity of the South Saami (2019)

Hovedforfatter av Samene i Østre Namdal (2009)

Sitter i Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner.

Fra å bli beskrevet til å beskrive – urfolk og minoriteter i arkiv

En kort fremstilling av de ulike stadiene i urfolk og minoriteters møte med og inkorporering i makthavernes arkiver. Fra de første beskrivelser til oppstarten av organisasjonsliv og egen institusjonsdannelse. Hvilke kildetyper dominerer, og hvorfor?

Historiker, i ferd med å avslutte en doktorgradsavhandling i Dokumentasjonsvitenskap ved Universitet i Tromsø. Har arbeidet med arkiv siden 1997. Er i dag ansatt i Arkivverkets forskningsseksjon med arbeidssted ved Statsarkivet i Tromsø. Tidligere styremedlem i urfolksfestivalen Riddu Riđđu og Landslaget for Lokal- og Privatarkiv. Forfatter av en rekke artikler knyttet spesielt til samisk- og kvensk historie, arkivteori og arkivformidling.